Case studie


SAMMENDRAG AV TRAPPEN MOTIVERINGSSENTER BASERT PÅ INTERVJUER MED LEDELSE, ANSATTE OG BRUKERE.

Rokkansenteret laget en rapport for IRIS om » Sivilt rusarbei – mellom statlig styrin og økende mangfold » for Helsedirektoratet, Her er Case for Trappen Motiveringssenter.

Trappen Motiveringssenter ble etablert av Tor Blaha (daglig leder) i 2004. Organisasjonen kan beskrives som å være i en oppbyggingsfase. Det er Blaha som er ildsjelen bak organisasjonen. Bakgrunnen for etableringen av organisasjonen er dels personlig, at han var pårørende til en rusavhengig (som har kommet ut av det) og dels at han erfarte et manglende behov for ettervern da han var medlem i LMS. I utgangspunktet meldte han seg inn i LMS (Landsforbundet mot stoffmisbruk) for jobbe for å få barna i behandling, men så da at behovet for ettervern var stort. Etter ca 5 år i LMS fikk han med seg en annen far og startet Trappen motivering for elever (som de kaller sine brukere) som var motivert for å slutte med rus etter behandling. Trappen motiveringssenter er en frivillig ideell organisasjon og ingen stiftelse. Styret består pr. i dag av styreleder Frank Henriksen (styreleder i IOGT); Frode Fauske (Helsevest), pårørende, Kari Edvardsen (LMF) og Tor Blaha selv.

Trappen har en person ansatt i hundreprosent stilling. Tor Blaha selv er uføretrygdet. Videre harTrappen en person i 50 prosentstilling og to i tjueprosentstilling. Resten er frivillige. En av de frivillige som selv hadde bakgrunn som rusmisbruker er nå ansatt. Trappen motiveringssenter anses som en mulig karrierevei av elevene. De begynner først som frivillig. Deretter kan de kanskje ansettes avTrappen eller de kan få tilbud om arbeid et annet sted via Trappens kontaktnettverk. Fire av de frivillige er idrettskontakter. Noen av dem har en lang ruskarriere bak seg, fengselsopphold inkludert. Trappendekker reiser og kursing for sine frivillige. Idrettskontaktene får mange tilbud om kurs, særlig via Idrettsforbundet og Bergensklinikkene. Trappen har ikke botilbud.

Finansiering
Trappen Motivering er inne på bybudsjettet til Bergen kommune. Får også midler fra helsedirektoratet og Justisdepartementet fordi de har avtale med KIF. I tillegg begynte Nav i fjor å gi en pott til frivillige organisasjoner som tar folk i arbeid. Trappen har fått en god avtale med NAV. Elevene jobber i ordinær stilling på 3 måneders kontrakter gjennom NAV. Trappen får også tilskudd fra sosialtjenestene til idrettskontaktene. Trappen har ingen driftsavtaler, men ønsker å få det. Får også gaver fra andre instanser, fikk for eksempel 25 tusen fra Sparebanken vest.

Behandlingsmodell
Blaha forteller at han er skeptisk til LAR (der er LAR brukere i tiltaket). Han ønsker heller å motivere elevene til å bli totalt rusfri. Elevene forteller at Blaha virkelig stiller opp for dem og ordner det meste for dem når de viser vilje til å komme videre. Blaha forteller at han tar ikke inn elever som ikke selv ønsker det, selv om legen, sosialtjenesten foreldre ellers måtte ønske det. Blaha mener også at LAR ville ha forandret organisasjonen i en retning han ikke ønsker. En av elevene sier også at det er klart atTrappen ikke hadde vært det samme hvis de hadde tatt urinprøve to ganger i uken. ”Da faller det frivillige engasjementet for ditt eget liv. Det hele ville falt sammen når en må pisse to ganger i uken for å få lov til å gjøre noe frivillig”, sier han.

Det er et hovedinntrykk at organisasjonen jobber etter en slags familiemodell. Gjensidig tillit og flat struktur vektlegges. Alle er sammen og kan prate om det meste. Elevene sier at de synes det er en fordel at daglig leder selv har hatt rusproblematikken tett innpå seg. Det gjør det lettere å prate med ham. Det gir legitimitet. Konfliktløsning og samhold er viktige ingredienser. Et unntak er at de aldri prater om det som har skjedd før. De prater om dagen i dag og tiden framover. De snakker heller aldri om rus. Elevene mener at det ikke er bra å rispe opp i gamle sår og se tilbake, og ikke framover.

For Blaha er det viktig at alle rusavhengige får komme til behandling når de selv ønsker det. Han mener de bør få et arbeidskollektiv slik at de kan fikse opp ting og ha en hobby og være et sted der de har det bra. Brukerne som ble intervjuet forteller blant annet at de har bygget et dommerhus på en skytebane, noe de er veldig fornøyd med. Trappen ønsker å gi elevene tillit og ønskemålet er å få tillit tilbake. Det er et hovedinntrykk at brukerinvolveringen ved Trappen er stor. Elevene virker meget delaktige i initieringen av nye prosjekter. Blaha sier at motivasjon er et viktig virkemiddel for Trappenog at denne filosofien dels kan forklare at Trappen ikke har blitt frastjålet noe den tiden de har eksistert, av typen inventar eller cd, radio, data, osv. selv om dette står fritt og tilgjengelig.

Et eksempel på oppbygging av gjensidig tillit er når de reiser på hyttetur sammen. En gang var 22 stykker på tur. Ingen fikk nøkkel til rommene. Dette er del av den samme filosofien. Blaha mener at med en gang du låser, kommer mistenksomheten. I stedet er det viktig å gi tillit. Trappen har nulltoleranse, men tar bare urinprøver når elevene selv ønsker det, eller de tar spyttetester ved mistanke. En av elevene forteller også at man kan ikke ha folk som er ruset med seg på skytebanen for eksempel. Skjer det en ulykke pga rus er de ansvarlig. Ved Trappen får du noen sjanser, men en må vise vilje til å forandre seg. ”Elevene er ikke ved Trappen fordi de har flass i håret”.

Behandlingstilbudet
I den første tiden inndelte Trappen elevene sine i grupper men fant ut at det var en feil måte å jobbe på. Startet i stedet med individuell oppfølging og vektla i stor grad fysisk trening som del av behandlingstilbudet. De knyttet til seg treningskontakter med formell utdanning innen idrett og fysisk aktivitet. Trappen arrangerer en rekke aktiviteter og hjelper til med å danne nettverk for elevene sine.Trappen tar blant annet elever med på rafting, dykkerkurs og andre fysiske aktiviteter. De spanderer også treningstøy på elevene og kjøper ventemedisin for dem.

Tilbudet beskrives som tett oppfølging av brukerne/elevene ut fra deres egne interesser. De får tilbud som klatring og riding og får ellers drive med det de selv har lyst til. Får mulighet til å fylle dagen med noe bra. Trappen yter en form for sosialisering og arbeidstrening ved å gi et tilbud som gjør at elevene føler seg nyttig. Målet er at elevene fyller dagene med nyttige ting, at de holder seg vekke fra rusen.

Arbeidsoppgaver
Trappen har nylig ansatt en ny treningskontakt i 100 % stilling som også har litt daglig ansvar ved senteret. Yrkesbakgrunnen hennes er sosionom og hun har i tillegg jobbet som pedagog i barnehage. Hun har ukentlige samtaler med elever samt oppfølging av treningskontaktene. Hun sitter også i ansvarsgrupper som Trappen sin representant.

Treningskontaktene sin jobb er blant annet å ta elever med alene på tur. Dette er en fysisk og psykisk treningsøkt opp på fjellet som er lagt opp med viten og vilje og som nok kan betraktes som litt tvang.Trappen er også med i Idrett mot rus som er 10 år i år. Trappen inviterer videre med seg elever som er god til å spille fotball. Disse får dekket alt i forbindelse med kamper. Vinnerlaget får spille mot Vålerenga. Treningskontaktenes oppgave er å få med seg andre på trening, danne treningsgrupper og legge opp treningsprogram. Målet for en av treningskontaktene er å få elevene til å trene fire timer to ganger i uken, så som sykling/spinning, bodypump og styrketrening.

Elevene kan være ved Trappen i flere måneder eller opp til et halvt år. Noen elever kommer over på uføretrygd etterpå, noen kommer i arbeid eller fortsetter videre på skole. Det er de unge som faller fortest av, de som er rundt 17-18 år. Trappen har mange samtaler med denne aldersgruppen og gir dem informasjon. Trappen mener selv at de er flink til både å få folk videre i behandling og raskere til behandling. Den yngste eleven de har er 21, den eldste er 54 år.

Samarbeidspartnere
Trappens ansatte sitter gjerne i ansvarsgrupper for de av elevene som ønsker det. I tillegg jobber de i forhold til barnevernet og kan gå inn som tilsynsfører når mannlige elever for eksempel, har barna sine hos seg. Han forteller at ved å stole på elevene når de er sammen med barna sine, gir de eleven tillit. En annen god samarbeidspartner er som nevnt NAV. Men også kriminalomsorgen er en viktig samarbeidspartner for Trappen. Trappen jobber mye i fengslene. Informerer i fengslene selv, samt at de innsatte sjøl informerer om Trappen. Blaha har mange samtaler med innsatte i Bjørgvin og Bergen fengsel. Han mener at innsatte får mer hjelp når Trappen er med. Trappen samarbeider også med sosialtjenesten. Blaha forteller at han opplever at sosialkontoret ”begynner å få respekt for oss”. Han synes også å merke at de har fått en stjerne hos psykiatritjenesten i Årstad bydel. Trappen opplever store ulikheter mellom sosialkontorene og samarbeidet varierer deretter. Det er særlig ett sosialkontor som Blaha karakteriserer som vanskelig å samarbeide med.

Formidling
Trappen bruker tidligere rusavhengige som ambassadører. Disse sendes på kurs. Deltakelse på kurser, konferanser, seminarer og lignende betraktes som markedsføring i seg selv, derfor er det viktig å delta på mange arenaer. Dette er en viktig og sosial måte å formidle på, dvs. spredning av Trappens virksomhet via opplæring av rusavhengige som sendes på seminarer og slikt. Trappen er også medlem i fagrådet.

Forskjellig fra det offentlige
En fordel med Trappen motiveringssenter (i følge idrettskontakten som selv har jobbet i det offentlige) er at det er enkelt for brukerne å ta kontakt og besøke senteret. Det oppleves som mye vanskeligere å møte fram på et off. kontor. Brukerne ringer med andre ord selv til Trappen. Det samme gjør pårørende som gjerne spør om råd om hva de skal gjøre i ulike situasjoner. Dette er noe som hun ikke opplevde? i det offentlige. På sosialkontoret har en taushetsplikt. Ved Trappen er det mange som kontakter dem, selv om barna ikke går der. På den måten får Trappen også en rådgivende funksjon. Det kommer ofte folk på besøk som lurer litt på behandlingstilbudet.

Trappen fremtrer som god på fleksibilitet. Senteret har en ”flat” og uformell struktur. Det tilstrebes at elever og ansatte møtes på lik linje. Trappen driver ikke med utstrakt kartlegging av elevene og samtaler skrives ikke ned.

Elevene er av den klare oppfatning at det ikke vil være mulig å gjøre Trappen til et privat eller offentlig tiltak. De mener at det ikke fins et offentlig ettervernstilbud som fungerer og at Trappen ligger i toppsjiktet. Trappen har god kontakt med NAV og har et godt utbygd nettverk, noe som et kommunalt tilbud ikke har. Samtidig er det et engasjement ved Trappen som ikke finnes i det offentlige. Elevene opplever at frivillighet er mye bedre. De offentlige behandlingstilbudene har for mange regler.

Kort om en av elevene sin bakgrunn
Kom til Trappen i desember/januar 2008/2009. Reiste fra Bergen i august 2000. ”Da var eg utslitt og nedslitt og oppbrukt”. Fikk plass på Evangeliesenteret. Var nyktern i 5 år, ble gift, fikk barn, småbruk og fast jobb hos Drangedal bilruter. Inklusiv busskjøring. Ting ble vanskelig. Vi ble separert, vi kranglet så til de grader at barnevernet kom og ville ta barna. Eg flyttet ut. Eg ble separert. Vi flyttet til Skien. November 2005 var eg begynt å kjøre langtransport, tenkte å ta en smell, ingen vil oppdage dette, det gikk fint, men eg hektet meg. Eg leverte inn nøklene til arbeidsgiver. Tre måneder senere – alt var vekk. Stod med en plastpose i hånden. Alt var vekk. Mer syk enn frisk, inn og ut av avrusing, uteligger i Oslo. Den lengste perioden var fra september 06- febr.07. Heftig. Februar 2007 fikk eg innvilget LAR. Har i alle år vært motstander, til slutt – kan søke. Får plass på Borgestad, var sikker på at søknaden var levert LAR, ringer sosialkontoret, nå er eg på plass, ja nei, eg skal ringe de eg. Fredagen gikk, og han tok ikke telefonen, kom meg gjennom helgen. Tirsdag morgen, skjeller han ut. Hadde ikke søkt. Det tar jo sin tid. Da reiser eg, sier eg. En time etter ringer han fikk eg begynne. 50 overdoser. Livredning. Kom på Tyrili. Flyttet tilbake til Bergen i november i fjor. Skulle vært på Tyrili, hadde en sprekk, ble kastet ut. November satt de meg på et fly til Bergen. De hadde avklart det med min far. Han visste ikke om det. Trappen ble redningen.

Den andre eleven forteller at han siden januar har skrevet bok om livet sitt som skal ut på Pax. Skal ut i bokhandelen i februar 2010. Dette skal bli brukt som pensum på ungdomskolen. Mot slutten nå fikk eg vite at eg tjener penger på dette. Har skrevet om oppvekst, livet osv. Har hatt en kontakt, en forfatterfadder..